Når et dødsfall inntreffer, må det foretas skifte av boet. Flere forhold er med på å avgjøre hva slags form av skifte som foretas; om det er gjenlevende ektefelle, barn og om det er skrevet testamente. Arvingene må bestemme seg for hvordan de ønsker at boet skal skiftes, der de pårørende selv må sende inn skjema for arv og skifte. Dette må gjøres innen 60 dager fra dødsdato, og skal sendes til tingretten/lensmannen i avdødes bostedskommune. Informasjon om dette, samt de riktige skjemaene, fås ved henvendelse til tingretten eller lensmannen.

Under følger en kortfattet orientering om de ulike skiftealternativene. For mer utfyllende opplysninger kan man gå inn på domstolenes hjemmeside, eller be om veiledning hos en saksbehandler hos tingretten.

Uskiftet bo

Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med hans slektsarvinger etter loven. Dette innebærer at gjenlevende slipper å skifte (dele arven) med avdødes arvinger. Tingene fortsetter som de var. Uskifte kan foretas dersom ektefellene hadde fellesformueordning og avdøde ikke hadde noen særkullsbarn, eller dersom særkullsbarna godkjenner uskiftet bo. Registrerte partnere har rett til uskifte på samme måte som ektefeller. Man kan ikke inngå nytt ekteskap og samtidig sitte i uskiftet bo med tidligere ektefelle.

Skifte av bo

Ved dødsfall der uskifte ikke er aktuelt, må boet etter avdøde skiftes mellom arvingene. Det vil være arveloven og eventuelt et testamente som regulerer hvem som skal arve. Arvingene må ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde mellom arvingene. Det er flere former for skifte, men reglene for skiftet er i hovedsak de samme uansett måten skiftet gjennomføres på.

Offentlig eller privat skifte

Privat skifte er den vanligste formen for oppgjør av dødsbo. Arvingene ordner da selv med fordelingen av det avdøde etterlot seg. Dette innebærer at de slipper de omkostningene som er forbundet med offentlig skifte. Ved privat skifte vil retten gi en skifteattest som gir arvingene råderett over den avdødes eiendeler, samtidig som de påtar seg ansvaret for avdødes gjeld og andre økonomiske forpliktelser på vegne av dødsboet. De kan da ordne skiftet selv eller engasjere en advokat til å ta seg av oppgjøret for dem.

I tilfeller der arvingene ikke ønsker å ha ansvaret med skiftet, kan tingretten på begjæring gjennomføre fordelingen av den etterlattes eiendeler, såkalt offentlig skifte. Som regel overlates arbeidet med boet til en advokat, en bobestyrer, som vil forvalte boet på rettens vegne. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart, vil bobestyrer oversende saken til tingretten som avslutter det offentlige skiftet med fordeling av arvedelene til avdøde.