Gravferdsloven § 9: Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle/person med ekteskapsliknende samboerskap, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Dette betyr i praksis at det er den nærmeste pårørende alene som har rett til å bestemme over den avdøde; hvorvidt det skal være en seremoni, hva slags seremoni, hvor den avdøde skal gravlegges osv. I de fleste tilfeller er det likevel vanlig at de etterlatte samarbeider om disse avgjørelsene. Dersom den avdøde har uttrykt eller skrevet ned tanker eller ønsker omkring sin gravferd, vil det være naturlig å ta hensyn til dette i planleggingen. På ett punkt må man følge avdødes ønske: Hvis han/hun ikke ville kremeres, må dette ønsket respekteres (§ 10).

Dersom like nære etterlatte ikke blir enige om hvem som skal ta ansvaret, avgjøres dette av kommunen. Kommunens avgjørelse er endelig.

Dersom ingen av de etterlatte kan eller ønsker å ta ansvar for gravferden, har kommunen plikt til å sørge for gravferden og kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av boet.

Gravferden skal i henhold til gravferdsloven normalt finne sted innen 10 virkedager etter dødsfallet.